top of page

SANNHET OG FORSONING

ARODS cannabiskafe for retten 25. november!

I 30 år har juss som fagfelt sviktet. I 20 år har Justisdepartementet sviktet fagansvar. I 16 år har de forfulgte på rusfeltet vært uten effektiv minoritetsbeskyttelse.

Dette er utgangspunktet for en sannhets- og forsoningskommisjon. Det er klart straff videreføres på tilbakeviste premisser, at jurister har sviktet siden Johs Andenæs etterlyste prinsipiell debatt i 1994, at Justisdepartementet har sviktet fagansvar siden avvisningen av NOU 2002: 04, at Riksadvokaten har lukket øynene for vilkårlig forfølgelse siden 2009, at Høyesterett har sviktet forpliktelsen til et effektivt rettsmiddel siden 2010, at Kontroll- og konstitusjonskomiteen har sviktet ansvaret for rettsstaten siden 2018, og at Rusreformutvalgets, Rushåndhevingsutvalgets og Høyesteretts rettighetssikring er en rettskrenkelse mot de forfulgte. Prinsipiell og historisk kontekst har vist forbindelsen til fortidens vilkårlige forfølgelse, og gjennom 15 dager i retten vil vitner fra Justisdepartementet, Rushåndhevingsutvalget, regjeringen, fagfelt, politi- og påtalemyndighet, Riksadvokatens kontor, og Kontroll- og Konstitusjonskomiteen forklare seg om ansvaret for ruspolitikken.

Dette er ARODs krav. Dette er vår rett som følger av Grunnlovens § 89. Etter 60 år med en ruspolitikk som har sett bort fra forskning og rettsstatsprinsipper, var vilkårlig forfølgelse og svikt i ledelse utgangspunktet for vår cannabiskafe den 20. april 2024, samt 10 brev med 200 gram cannabis som ble postet til ansvarlige for ruspolitikken.

Saken er berammet for Oslo tingrett den 25-26. november 2024, men politi- og påtalemyndighet vil ikke la forsvaret legge frem bevis. Påtalemyndigheten vil heller dekke over 16 år med rettsløse tilstander som har fulgt av svikt i egen ledelse, og det pågår i disse dager en kamp mellom forsvaret og aktoratet. Mens påtalemyndigheten vil beskytte forbudet fra konstitusjonell kontroll, vil forsvaret gi Norge en sannhets- og forsoningskommisjon, og det blir nå opp til domstolene om de vil levere et effektivt rettsmiddel.

Dette er tingrettsdommerens ansvar. Svikter dommeren dette ansvaret, vil ARODs sivile ulydighet fortsette og mer cannabis vil bli delt ut til statsadvokater og dommere som har motarbeidet prøvelsesrett. Vi vil kjøre nye saker gjennom rettssystemet til vi finner en dommer som respekterer rettsstatens garantier, og slik vil vi hjelpe Norge ut av en kollektiv psykose. Vi ser på den politiske prosessens fallitt at retten må sørge for effektiv minoritetsbeskyttelse, og det er helt klart dommerens og påtalemyndighetens ansvar å bygge integritet i lovverk. Ruspolitikken har i 60 år rasert lov og rett, men alt dette stopper når vi får vår dag i retten.

Det gjenstår å se om påtalemyndigheten vil fortsette å motarbeide en sannhets- og forsoningskommisjon på rusfeltet og om domstolene vil gi oss prøvelsesrett. Makten beskytter seg selv, slik den har gjort i 16 år, men alt blir avslørt. De som motarbeider en sannhets- og forsoningskommisjon kan uansett ikke stanse et rettsoppgjør, og mens vi venter på vår dag i retten, tilbyr vi her alle bevis.

15 DAGER I RETTEN

DAG 1

  • Innledende prosedyrer og visning av dokumentarfilm.

Dokumentarfilm er effektivt for å se et større bilde, og forsvaret vil vise følgende filmer som setter ruspolitikken i historisk og prinsipiell kontekst:

Filmvisningen begynner med Frihetens Manifest, en norsk kortfilm som oppsummerer hvordan staten i 60 år har kjørt ruspolitikken på et konstitusjonelt sidespor. 

Film 2 er dokumentarserien Moving a Nation Forward viser at Norge i 60 år har videreført narkotikaforbud på sviktende premisser. I 15 år har rusbrukere kjempet for en rettighetsanalyse, mens staten har sabotert rettsstatsgarantier, og rettens forhandlinger tar utgangspunkt i informasjonen som kommer frem.

For å bekrefte bildet som oppsummeres, vil forsvaret også vise Kampen om Hampen (1996), en dansk film som dokumenterer det samme som rusreformrapporten, bare 25 år før. Det var allerede på den tiden klart at politikken ikke kunne forsvares målt mot grunnlovens prinsipper og at en menneskerettsanalyse ville ha konkludert på de forfulgte grupperingers side.

Det er et vitnemål om den politiske prosessens svikt at forbud fortsatt består, og den tredje filmen er NRKs Folkeopplysningen (2016) som overfører det internasjonale bildet til norske forhold. Alt som trengs for å vinne frem i en menneskerettsanalyse går frem av de andre filmene, men intervjuet med Justisminister Anders Anundsen er viktig. Ikke bare gjentar Justisministeren påstander som ble imøtegått 25 år før, men Anundsens argumentasjon viser hvorfor narkotikalover og raselover er mye det samme, og det manglende faktagrunnlaget blir dokumentert: Alt Justisdepartementet har å vise til for å forsvare kriminalisering en upublisert masteroppgave fra en svensk medisinstudent, og vitnelisten vil klargjøre om det står bedre til i dag.

DAG 2

  • Vitneførsel: Justisminister Emilie Enger Mehl

front sannhet og forsoning vitne 1.jpg

Mehl er den siste av en lang rekke justisministere som straffer på tilbakeviste premisser, hvilket innebærer vilkårlig forfølgelse, og statsrådens vitnemål vil avsløre ledersvikt. Justisministeren har siden 2021 vært ansvarliggjort for straff, men jo mer Mehl har uttalt seg om ruspolitikken, desto verre fremstår hennes forakt for rettsstat og rettssikkerhet. Sjelden har en minister utsatt seg for større konstitusjonell fallhøyde, og justisministerens vitnemål vil avklare om Ansvarlighetsloven kommer til anvendelse.

DAG 3

  • Vitneførsel: Nora Bergsjø, konstituert lovrådgiver ved lovavdelingen

front sannhet og forsoning vitne 2.jpg

Et oppgjør med etablert ukultur er den eneste måten som Justisdepartementet kan gjenreise tillitt. Vitnene fra justis vil vise om juristene i lovavdelingen er lojale til politikere eller rettsstatsprinsipper, og Nora Bergsjø, konstituert lovrådgiver ved lovavdelingen, har signert brev av 01.07.22 hvor justis avviser bekymring for rettsstaten. Hun må enten stå med statsråden eller markere avstand fra regjeringens politiske prosjekt, og vitnet vil belyse utfordringer som følger av en politisk ledelse som er likegyldig til forskning og rettsprinsipper.  

DAG 4

  • Vitneførsel: Tonje Meinich, Avdelingsleder ved lovavdelingen

front sannhet og forsoning vitne 3.jpg

Avdelingsleder Tonje Meinich har signert brev av 01.07.22 hvor justis avviser ARODs bekymring for rettsstaten. Hun må enten stå med statsråden eller markere avstand fra regjeringens politiske prosjekt. Siden straffelovkommisjonen har det manglende grunnlaget for straff vært klart, og forsvaret er kjent med intern strid. Blant annet vet vi at en tidligere leder for lovavdelingen støtter ARODs sivile ulydighet, og om departementet vil bygge integritet i tider med panikk må ansatte ta avstand fra den politiske ledelsen.

DAG 5

  • Vitneførsel: Rushåndhevingsutvalgets leder Hans Petter Jahre

front sannhet og forsoning vitne 4.jpg

Hans Petter Jahre ledet Rushåndhevingsutvalget og må Jahre utdype grunnlaget for regjeringens politikk. Til tross for at utvalget var informert om forbindelsen til fortidens vilkårlige forfølgelse, har utvalget i sin rapport sviktet sitt fagfelts integritet for å hvitvaske regjeringens totalitære prosjekt, hvilket kaster en større skygge for Justis, og forsvaret vil belyse et problem med jurister som skyr historisk og prinsipiell kontekst. Rushåndhevingsutvalgets vitnemål vil tydeliggjøre det politiske spillet som har satt ruspolitikken på et konstitusjonelt sidespor.

DAG 6

  • Vitneførsel: Jusprofessor Jon Petter Rui

front sannhet og forsoning vitne 5.jpg

Jon Petter Rui er innkalt fordi han har bestridt at forbudet oppfyller et legitimt formål og fordi han utdanner jurister. Juss som fagfelt har i 60 år blitt forsøplet av forbudet, og et oppgjør med etablert ukultur er den eneste måten som fagfeltet kan gjenreise tillitt. Vitnet er posisjonert til å utdype hvordan ruspolitikken klarer seg i en rettighetsanalyse, og rettsprosessen er en mulighet for å bygge integritet i tider med panikk

DAG 7

  • Vitneførsel: Jusprofessor Henriette Sinding Aasen

front sannhet og forsoning vitne 6.jpg

Henriette Sinding Aasen er innkalt fordi hun var del av Rusreformutvalget, har støttet rettighetsargumentet, og kan avklare prinsipielle motforestillinger. Et oppgjør med etablert ukultur er den eneste måten som fagfeltet kan gjenreise tillitt, og rettsprosessen er en mulighet for å bygge integritet i tider med panikk. Sammen med Rui vil hun tilby innsikt og synliggjøre striden mellom fagfelt og lovgiver, og begge er posisjonert til å utdype avstanden mellom teori og praksis på rusfeltet. 

DAG 8

  • Vitneførsel: Politioverbetjent Bård Dyrdal 

front sannhet og forsoning vitne 7.jpg

Politioverbetjent Bård Dyrdal er innkalt fordi han representerer LEAP Scandinavia, en politigruppering som arbeider for en mindre skadelig ruspolitikk, og fordi han kan fortelle om kilder i Arbeiderpartiet som hevder at Statsminister Støre var for rusreform, men gav etter for straffelobbyen. Dyrdals vitnemål kan forventes å kaste lys over et større systemisk problem, og på dette grunnlaget kan retten avgjøre den politiske prosessens integritet.

DAG 9

  • Vitneførsel: Statsminister Jonas Gahr Støre (Ap)

front sannhet og forsoning vitne 8.jpg

Statsminister Jonas Gahr Støre har vært ansvarlig for vilkårlig forfølgelse siden 2013. Som helseminister gjorde han ingenting for å sikre effektiv minoritetsbeskyttelse, og som statsminister har han fortsatt kursen. Ledelsesvikt, offentlig panikk, og nedprioritering av rettighetsjuss er stikkord som knytter regjeringens ruspolitikk til straff på tilbakeviste premisser, og statsministerens vitnemål vil avklare om Ansvarlighetsloven kommer til anvendelse.

DAG 10

  • Vitneførsel: Kontroll- og konstitusjonskomiteens leder Peter Frølich (H)

front sannhet og forsoning vitne 9.jpg

Kontroll- og konstitusjonskomiteen ble informert om manglende minoritetsbeskyttelse i 2018 og 2023. Komiteen har ansvar for sikring av rettsstat og rettigheter etter at Høyesterett flere ganger har motsatt seg lovgivers vilje ved formaliseringen av Grunnlovens § 89, og Peter Frølich (H) sitt vitnemål er relevant når retten skal vurdere om rettigheter er tilstrekkelig sikret gjennom den politiske prosessen.

DAG 11

  • Vitneførsel: Tidl. Statsadvokat Bodil Thorp Myhre

front sannhet og forsoning vitne 10.jpg

Statsadvokater har lederansvar, men siden 2008 har påtalemyndigheten videreført en lang historie med rettsovergrep som begynte med Statsadvokat Bodil Thorp Myhre. Forsvaret gjorde da oppmerksom på systematiske krenkelser og prøvelsesretten ble gjort gjeldende, men Myhre sørge for at kravet om et effektivt rettsmiddel ble oversett av Sør-Østerdal Tingrett. Hun fortsatte gjerningen i Eidsivating lagmannsrett i 2009 og videre til Høyesterett i 2010, til tross for at advokat John Christian Elden informerte om at straffefrihetsgrunner var oversett.

DAG 12

  • Vitneførsel: Statsadvokat Sturla Henriksbø

front sannhet og forsoning vitne 11.jpg

Etter Hedmark og Oppland statsadvokatembeters underminering av rettssikkerhet i 2008, har Oslo Statsadvokatembeter flere ganger beskyttet forbudet fra konstitusjonell kontroll. Statsadvokat Sturla Henriksbø fulgte tradisjonen med å motsatte seg prøvelsesretten i 2022, da ARODs sivile ulydighet gikk for retten. Henriksbø er spesiell fordi han også er politiker for KrF.  og vitnemålet vil avsløre en ukultur som har gitt Norge et enormt menneskerettighetsproblem. 

DAG 13

  • Vitneførsel: Førstestatsadvokat Runar Torgersen

front sannhet og forsoning vitne 12.jpg

Siden 2009 har den Høyere påtalemyndighet beskyttet forbudet mot konstitusjonell kontroll. Riksadvokaten ble da ansvarliggjort for vilkårlig forfølgelse, men mente at det var umulig å vise et problem med rettigheter. Allikevel har flere domstoler vist at Riksadvokaten tar feil, og Runar Torgersen forfattet ikke bare brevene som Riksadvokat Busch skrev under på i 2009, men forberedte saken for domstolene da Høyesterett i 2010 nektet de forfulgte grupperingene avklaring av rettigheter. 200 års rettshistorie står på spill, og vitnemålet vil vise svikt i den Høyere påtalemyndighet.

DAG 14

  • Vitneførsel: Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud

front sannhet og forsoning vitne 13.jpg

I tider med offentlig panikk står valget mellom forræderi, medløperi, eller grunnlovsforsvar, og Riksadvokat Maurud er innkalt fordi han har vært pådriver for en straffesakskjede i tråd med prinsipper som må veie tungt om en liberal rettsstat skal bestå. Det var derfor Riksadvokaten stilte seg bak en generell avkriminalisering i rusreformen, men Maurud har tatt del i den seriekoblede synden som er å sette styringsjuss fremfor rettighetsjuss. Vitnemålet vil avklare Riksadvokatens ansvar for vilkårlig forfølgelse, samt belyse et mørkt kapittel i påtalemyndighetens historie.

DAG 15

  • Avslutning av vitneførsel og prosedyrer

bottom of page