Den 20 april 2024 åpner AROD cannabis cafe i Oslo. Vi gjør dette fordi FNs menneskerettighetsapparat anbefaler legalisering av cannabismarkedet for å beskytte mot skadene som følger av forbud, fordi stadig flere land regulerer cannabishandelen for å beskytte folkehelse, og fordi regjeringen viderefører straff på tilbakeviste premisser.

​

Rus og rettsstat

​

Det siste er straffbart. Staten har et ansvar for effektiv minoritetsbeskyttelse, men status er at Norge i 15 år har sviktet ansvar for forfulgte grupperinger. Tilbud og etterspørsel vris til en offer- og overgriperkontekst for at budsjetter, maktmidler, og prestisje skal videreføres – og fordi regjeringens Rushåndhevingsutvalg truer med å bli ett nytt lavmål og riksadvokaten ikke har tatt ansvar for rettssikkerheten, vil ARODs cannabis cafe fremme rettsstaten.

​

For beskyttelse mot det kriminelle markedet, vil vi tilby kvalitetssikrede varer og trygge omgivelser, og forsvare grunnen prinsipielt. Vi vil tilby et lite stykke Norge, slik Grunnloven legger opp til, og ikke gi oss før vi har avklart hvordan forbudet oppfyller et legitimt formål.

​

200 års rettshistorie som står på spill, og behovet for rettsutvikling er opplagt. I den grad et regulert marked er bedre enn et kriminelt marked, oppfyller ikke forbudet et legitimt formål og regjeringens ruspolitikk bryter med forpliktelser til forfulgte grupperinger. AROD har gjennom sivil ulydighet forsøkt å belyse denne blindsonen, men vi har ikke hørt fra politiet. AROD inviterer derfor på nytt til rettsforhandlinger og Riksadvokaten har et selvstendig ansvar for rettssikkerheten.

​

Riksadvokatens ansvar

​

Siden Straffelovkommisjonens rapport i 2002 har det faglige grunnlaget for ruspolitikken blitt stadig mer utvannet. Flere utredninger bekrefter det manglende grunnlaget for straff, men regjeringens politikk forblir definert av den moralske panikken som Rusreformutvalget påpekte. Riksadvokaten må derfor vektlegge prinsipper som må veie tungt om en liberal rettsstat skal bestå, og Rolleforståelsesutvalgets fokus på en konflikt mellom styringsjuss og rettighetsjuss, hvor sistnevnte er blitt nedprioritert, avslører et systemisk problem.

​

I den grad rettighetsjussen har blitt nedprioritert har ruspolitikken et problem med menneskerettighetene, og AROD har vist koblingen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse. Riksadvokaten har et lederansvar for å sikre lov og rett, og denne spørsmålslisten til Justisminister oppsummerer det konstitusjonelle terrenget forbundet med ruspolitikk. Den viser også at Høyesteretts rettighetsanalyse ikke tilfredsstiller kravene til en upartisk og kompetent behandling, og Riksadvokaten må trygge rettssikkerheten.

​

Dette gjøres ved en verdig opptreden fra politiets side i forbindelse med åpningen av Norges første cannabis cafe, oppfulgt av en verdig rettsprosess. Vi har gjort klart for Riksadvokaten at AROD ikke har noen produksjonskapasitet og at vi må til det ulovlige markedet for å finne varer. Vi vil der lete etter cannabis som er lokalt produsert og kvalitetskontrollert, og enhver innblanding fra politiet før åpningen den 20 april vil være hindring av et politisk program. Aksjoner som dette har krav på spesiell beskyttelse, og vi inviterer politiet til å møte opp mellom kl 10-12 på åpningsdagen.

​

AROD vil da ha et tilbud hvor cannabis selges for 100 kroner grammet så langt lageret rekker. Begivenheten vil bli dokumentert, så det er ingen fare for bevisforspillelse, og AROD tilbyr følgende bevisoppgave og rettsløp:

​

Foreløpig bevisoppgave og rettsløp

​

For forsvarlig utgangspunkt ønskes stor rettsal og strømming av forhandlingene.

​

Følgende rettsløp legger grunnen for grunnlovssikring:

​

• Dag 1: innledende prosedyrer og visning av Moving a Nation Forward.

Dokumentaren Moving a Nation Forward  viser hvordan Norge i 60 år har videreført narkotikaforbudet på sviktende premisser. I 15 år har staten sviktet ansvaret for forfulgte grupperinger, og rettens forhandlinger tar utgangspunkt i informasjonen som kommer frem.

​

I den grad påtalemyndigheten, regjeringen, eller Justisdepartementet har motforestillinger til dokumentaren, vil AROD informeres i forkant slik at bevisoppgave og vitnelister kan oppdateres. Vi ønsker ikke å kaste bort rettens tid. Det er likevel rettens ansvar å klarlegge om ruspolitikken er forbundet til fortidens vilkårlige forfølgelse, og i den grad påtalemyndigheten, justisdepartementet, eller statsministerens kontor motsetter seg en slik sammenheng, vil vitneboksen avklare om motforestillingene har vekt.

​

Om staten avviser påstandene som fremgår av dokumentaren, vil forsvaret legge frem tre filmer til som bekrefter det samlede bildet. Vi kommer tilbake til dette, men påstandene om rettighetsbrudd er så godt dokumentert at instruks og retningslinjer tilsier at påtalemyndigheten stiller seg bak ARODs krav om at de ansvarlige for straff må vitne. Dette vil klargjøre det prinsipielle terrenget forbundet med ruspolitikken, og spørsmålene til justisminister er et minstemål av hva som må besvares for at straff skal videreføres. I den grad riksadvokaten eller påtalemyndigheten har motforestillinger, vil AROD informeres i forkant, slik at vi kan belyse bedre enkelte områder.

​

Spørsmålslisten er ellers omfattende. Den viser at Storting, Regjering, og Justisdepartement har sviktet fagansvaret for ruspolitikken i 20 år, og sunn dømmekraft tilsier at Riksadvokaten og påtalemyndigheten stiller seg på Grunnlovens side. Det betyr at påtalemyndigheten erkjenner (1) sammenhengen mellom ruspolitikken og tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, (2) at integriteten til fagfelt og system tilsier en grundig gjennomgang, og (3) at Justisministerens svar på spørsmål avgjør grunnlovens vekt og om Ansvarlighetsloven kommer til anvendelse.

​

Vitner

​

Forsvaret har 3-20 vitner, avhengig av motforestillinger som anføres. Om Riksadvokaten og påtalemyndigheten motsetter seg forbindelsen til fortidens vilkårlige forfølgelse, vil vi innkalle Riksadvokaten og Førstestatsadvokat Runar Torgersen som vitner. Justisministeren er uansett vitne 1, og i den grad Justisdepartementet motsetter seg forbindelsen til fortidens vilkårlige forfølgelse, vil vi innkalle flere ansatte.

​

Nora Bergsjø, konstituert lovrådgiver ved lovavdelingen er uansett vitne 2. Hun vil redegjøre for Justis sin behandling av faggrunnlaget for ruspolitikken etter at justisministeren har redegjort for regjeringens perspektiv. Om Justisdepartementet/Bergsjø ikke erkjenner forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, vil forsvaret innkalle Departementsråd Heidi Heggenes, samt Kjetil Moen og Marlis Eicholz ved lovavdelingen. De kan utdype hvordan Justisdepartementet har ivaretatt sitt faglige ansvar, og om departementets ledelse ikke erkjenner forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, vil forsvaret innkalle Jens Andenæs, Hans-Petter Jahre, Tonje Vang, og Arnulf Øyen.

​

Som medlemmer av Rushåndhevingsutvalget og regjeringens faglige alibi, kan disse juristene utdype faggrunnlaget for regjeringens politikk. Til tross for at stadig flere land regulerer cannabis for å beskytte folkehelse og FNs menneskerettighetsapparat anbefaler regulering for å beskytte samfunnet, vil regjeringen straffe på tilbakeviste premisser. Dette påfører regjeringen et konstitusjonelt problem og vitne 3 blir derfor uansett Statsminister Jonas Gahr Støre.

​

Vitner fra politiet kan fortelle om kilder i Arbeiderpartiet som hevder at Støre var for rusreform, men gav etter for straffelobbyen. Statsministerens vitnemål kan forventes å kaste lys over et større systemisk problem, og på dette grunnlaget kan retten avgjøre den politiske prosessens integritet.

​

Om Statsminister Jonas Gahr Støre, regjeringen, eller Justis ikke erkjenner forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, vil forsvaret innkalle Mads Andenæs, Hans Petter Rui, Henriette Sinding Aasen, Hans Fredrik Marthinussen, Bård Dyrdal, Kathrine Holter, Tania Garthus, og Morten Holmboe. Om Riksadvokaten og påtalemyndigheten ikke erkjenner forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, vil vi innkalle samme vitner, og de vil tilby innsikt fra fagfolks perspektiv.

​

Antall dager i retten avgjøres altså ut ifra hvor omfattende motforestillinger som anføres. Politiet må finne ut hvor mange av sakens aktører som motsetter seg en forbindelse mellom ruspolitikken og tidligere tiders vilkårlige forfølgelse, og derfra beregnes dager i retten.

​

Spørsmålslisten er omfattende, og hvert vitnemål vil ta omtrent en dag. Det kan bli så mye som 22 dager i retten, men påtalemyndigheten avsetter 60 dager for å dømme narkotikalovbrytere til lovens strengeste straff, og vi snakker om en rettsal som skal avgjøre etterkigstidens viktigste konstitusjonelle spørsmål. Prinsippet om jevnbyrdighet tilsier at de forfulgte på rusfeltet får et verdig forsvar, og 22 dager er i verste fall det som trengs for å avklare forholdet til Grunnloven.

​

Sannhet og forsoning

​

Nå er forbindelsen til tidligere tiders vilkårlige forfølgelse lett å avdekke. Verken Regjeringen, Justisdepartementet, eller Riksadvokaten er tjent med å motsette seg rettighetssikring, og godt mulig vil samtlige støtte et oppgjør med jakten på syndebukker. I så fall kan antall rettsdager reduseres til fem, og derfra kan en uavhengig, upartisk, og kompetent rett avhjelpe et nasjonalt traume ved å levere en dom som bekrefter forsvarets påstander.

​

En slik dom vil markere at offentlig panikk ikke lenger styrer, gi forfulgte grupperinger et effektivt rettsmiddel, og bli en hjørnestein for bygging av integritet i rettssystemet. Den vil gi storting, regjering, og department grunnlag for et oppgjør med vesentlige mangler og berede veien for en Sannhets- og forsoningskommisjon.

​

ARODs cannabis cafe vil gjøre mulig alt dette. Den vil berede veien for et større rettsoppgjør, og det er vanskelig å forestille seg at Riksadvokaten ikke kjenner et lederansvar for å avhjelpe den usikkerhet som underordnede kjenner på.

​

Vi ser derfor frem til åpningsdagen og positivt samspill med politi- og påtalemyndighet.